Don’t pay any attention to the critics. Don’t even ignore them

Print Friendly, PDF & Email

Denne siden er under arbeid og ikke kvalitetssikret. Du finner alle plansjer og tegninger som et galleri her.

 

Contents

ANVENDT KUNSTANATOMI DEL 3

MUSKULATURENS LAGVISE OPPBYGNING

Som tidligere nevnt (s. 86), er muskulaturen bygd opp lagvis. Skjematisk kan vi regne med tre lag: 1. INDRE MUSKLER. 2. MELLOMLIGGENDE MUSKLER og 3. OVERLIGGENDE MUSKLER. Musklene går imidlertid sjelden helt i samme retning. De kan til og med krysse hverandre. Det beror på utspring, feste og virksomhet. Ofte trenger en indre muskel seg mellom utenforliggende, slik at deler av den markerer seg på yttersiden. Disse er tidligere tatt med i tekst og plansje under overflateanatomi. De indre musklene vil selvsagt mer eller mindre være med på å forme overflatemusklene, som i flere tilfeller nok er dekkende, men svært tynne i forhold til underliggende. Når vi snakkerom overflateanatomi, så er det selvsagt ut fra de former vi møter overflatisk hos modellen. Det er alltid viktig å føle kontakt med det som ligger under. Om ikke annet, så nærer det fantasien ut fra den enestående mangfoldighet musklene i sitt samarbeid utretter samtidig på en brøkdel av et impuls-sekund. Impulsene skjer så raskt at det er unødvendig å kopiere modellens stillstand. Det gir liv om man får med bevegelsen like før eller like etter det som er der. På den måten vinner vi faktisk en dimensjon – tiden. Alle muskler som behandles i tekst og plansje er i slutten av tekstavsnittet forsynt med norske navn og tilsvarende nummer, som også finnes i sin helhet bak i boken, sammen med fyldige opplysninger om latinske navn, fester og virksomhet. Dette gjelder også knoklenes norske og latinske navn og nummer (s. 168).

Mer om halsens muskler

1. Indre muskler. Endel av disse følger stort sett halsvirvlene parallelt og har ingen innflytelse på overflateformen. FREMRE, MIDTRE og BAKRE RIBBEI lOLDER, som har utspring i halsvirvlene og feste i første og annet ribben på brystsiden, bidrar til å stramme halsens nedre del. 2. Mellomliggende muskler TOBUKETE UNDERKJEVEMUSKEL -GR1FFEI.-TUNGEBENSMUSKELEN – KJEVE-TUNGEBENSMUSKELEN – BRYSTBEN-TUNGEBENSMUSKELEN – SKULDERBLAD-TUNGE-BENSMUSKELEN – BRYSTBEN-SKJOLDBRUSKMUSKELEN. Disse musklene kommer i første rekke luftveis- og fordøyelsesorganene til gode (s. 92). De deles i øvre (de tre første) og nedre (de tre neste). 3. Overliggende muskler. SKRÅ HALSMUSKF.L – HALSENS MUDMUS-KEL. Den første er den mest dominerende halsmuskelen. Hudmuskelen er meget tynn og påvirker underliggende former uvesentlig. (Bakre halsmuskler behandles sammen med rygg-nakke s. 127.)

De tre ribbeholdere

Fremre ribbeholder. Utspring: tredje til sjette halsvirvel. Feste: første ribbes fremre overkant. Virksomhet: hever første ribbe (pustemuskel). Bøyer hodet til siden. Midtre ribbeholder. Utspring: seks til sju fliker fra halsvirv-lenes tverrtagger. Feste: første ribbe bak overstående. Virksomhet: samme som over. Bakre ribbeholder. Utspring: fra de tre nederste halsvirv-ler. Feste: til annen ribbes øvre rand. Virksomhet: samme som over. SKULDERBLADLØFTLREN. På en måte både hals- og nakkemuskel. Utspring: fra de fire første halsvirvlene. Feste: skrått ned- og bakover til skulderbladets mediale hjørne. Virksomhet: løfter skulderbladet.

Tungebensmusklene (tre øvre og tre nedre)

Tobuket underkjevemuskel. Utspring: bakre hodet fra øreknuten, fremste fra underkjevens hakespiss. Feste: midtsenen festet til tungebenet. Virksomhet: trekker underkjeven ned og tungebenet opp. I Jjelper til ved tygging. Griffel-tungebensmuskei. Utspring: fra griffeltaggen. Feste: til tunge-benets hode. Virksomhet: trekker tungebenet opp og bakover. Virksom under svelging. Kjevetungebensmuskel. Utspring: fra innsiden av kjeve-benet. Feste: til senestriper i midtlinjen og til tungebenet. Virksomhet: danner bunnen i munnhulen. Hever tungebenet og tungen og trekker underkjeven ned. Brystben-tungebensmuskel. Utspring: fra brystbenets bakside og kravebensleddet. Feste: tungebenet. Strupehodet er synlig mellom musklene. Virksomhet: trekker tungebenet nedover. Skulderblad-tungebensmuskel. Utspring: øvre rand av skulderbladet. Feste: tungebe-nets indre rand. Virksomhet: spenner midtre halsfascier og drar tungebenet nedover. Brystben-skjoldbruskmuskel. Utspring: baksiden av brystbenet. Feste: til skjoldbrusken. Virksomhet: drar skjoldbrusken nedover.

De to overliggende halsmuskler

Skrå halsmuskel. (Hodevenderen.) Denne muskelen dominerer store deler av halsens forside og sider med sin rektangulære, langstrakte form. Sett forfra tegner den halsens yttersider og markerer med sine indre render en V-form fra øreregionene til halsgropen ved brystbenets topp. Utspring: fra øreknuten og øvre nakkelinje. Feste: deler seg i to, fremste del til brystbenets skaft med en rund sene, den andre delen til oversiden av kravebenet med flat sene. Virksomhet: begge siders muskler trekker hodet frem og ned. Boyer hodet opp. og bakover. Dreier hodet til begge sider, og holder hodestillingen stabil. Muskelen syns godt gjennom huden i hele sin utbredelse. Halsens hudmuskel. Denne meget tynne muskelflaten dekker det meste av halsens forside i en utstrekning fra haken til brystet, over skulderen til kappemuskelen på ryggen. Utspring: fra underkjeveranden med fiber fra underansiktet. Feste: over siden og forsiden av halsen, over kravebenet og øverste del av store brystmuskel, deltamuskelen til hudfascier på ryggsiden. Virksomhet: løfter halshuden. Trekker underleppen nedover. Drar underkjeven ned.

Nummererte lister over musklene til plansjene under

 Halsens muskler

27 Halsens hudmuskel 33 Skulderblad- tungebensmuskel
28 Tobuket underkjevemuskel 34 Brystben-skjoldbruskmuskelen
29 Griffeltungebensmuskel 35 Fremre ribbeholder
30 Kjeve-tungebensmuskel 36 Midtre ribbeholder
31 Den skrå halsmuskel 37 Bakre ribbeholder
32 Brystben-tungebens- muskel 38 Skulderbladløfteren

Plansjer






Bryst- buk- og skuldermuskler

Underliggende muskler. Hele brystkurven er tettet igjen av MELLOM-RIBBEMUSKLER. De er festet slik at de mest minner om kurvfletting. De tjener i første rekke åndedrettet. Da de har liten betydning for overflate-formen, blir de ikke videre omtalt her.

Mellom- og overliggende muskler

Dette er STORE BRYSTMUSKEL – LILLE BRYSTMUSKEL – DELTAMUSKELEN – YTRE SAGMUSKEL – RETTE BUKMUSKEL – PYRA-MIDEMUSKELEN – YTRE SKRÅ BUKMUSKEL. Bortsett fra skulderens deltamuskel spiller de andre musklene både mellomliggende og overliggende roller da bare deler av dem er overlappet. Et unntak er lille brystmuskel, som i sin helhet dekkes av store bryst-muskel. Den dekker også øverste del av laterale sagmuskel og toppen av rette bukmuskel. Selv blir dens laterale del dekket av deltamuskelen.

Nakke- rygg- og skulderbladmuskler

Dette er BREDE RYGGMUSKEL – KAPPEMUSKELEN – DE DYPE RYGGMUSKLENE (ikke registrert) – NEDRE SMÅ SAGMUSKLER (ikke registrert) – ROMBEMUSKELEN REMMUSKELEN – SKULDERBLAD-LØFTEREN – STORE RYGGSTREKKER – ØVRE SKULDERKAMMUSKEL – NEDRE SKULDERKAMMUSKEL – LILLE RUNDE AKSELMUSKEL – STORE RUNDE AKSELMUSKEL. Underliggende muskler (s. 130 A). Her ligger dype rvggmuskel som består av ryggsøylens MELLOMKNOKKELMUSKLER. Mellomliggende muskler (s. 130 B). Nakken har fått skulderbladløfter, krysset av overliggende remmuskel. Mellom skulderbladene ligger rom-bemusklene og nedover mot bukvirvlene de nedre små sagmusklene. De dype ryggmuskler er dekket av store ryggstrekker. De fire skulderbladmusklene (s. Bl A) er festet direkte på knokkelen, over og under skulderkammen. Det dreier seg om øvre og nedre skulder-kammuskel og lille og store runde akselmuskel. Overliggende muskler (s. 131 B-C-D). Deltamuskelen som er omtalt ovenfor, dekker skulderen, mens kappemuskelen og brede ryggmuskel «pakker inn» mesteparten av nakke og rygg. I trekanten som dannes under skulderkammen ved møtet mellom de tre overflatemusklene, finner vi deler av de tre nederste skulderbladmusklene udekket. De synes godt gjennom huden ved bevegelser og er verdt å merke seg.

Nummerert liste over musklene til plansjene under

38 Skulderbladløfteren 48 Rombemuskelen
39 Store brystmuskel 49 Remmuskelen
40 Lille brystmuskel 50 Store ryggstrekker
41 Ytre sagmuskel 51 Deltamuskelen
42 Rette bukmuskel 52 Øvre skulderkammuskel
43 Pyramidemuskelen 53 Nedre skulderkammuskel
45 Ytre skrå bukmuskel 54 Lille runde aksel muskel
46 Kappemuskelen 55 Store runde akselmuskel
47 Brede ryggmuskel


Plansjer


 





Overarmens og underarmens muskler

Overarmen sett forfra (s. 135 A-B-C). To underliggende og en overliggende muskel: RAVNEBENSMUSKELEN – DYPE ARMBØYER – TOHODETE ARMBØYER. Underliggende: (fig. B). Dype armbøver dekker litt av ravnebensmuske-lens nederste del. Overliggende: (fig. C). Tohodete armbøver dekker mesteparten av de underliggende. Underarmen sett forfra (s. 135 D-E-F). LANGE TOMMELFINGER-BØYER – OVERFLATISKE FINGERBØYER – RUNDE INNOVERDREIER RADIALE HÅNDBØYER – LANGE HÅNDFLATEMUSKEL -ULNARE HÅNDBØYER. Underliggende: (Fig. D). Vi ser lange tommelfingerbøyer og dype fingerbøyer (ikke registrert). Mellomliggende: (fig. E). Overflatiske fingerbøyer dekker foregående. Overliggende: (fig. F). Runde innoverdreier, radiale håndbøyer, lange håndflatemuskel og ulnare håndbøyer overlapper det hele. Fig. A viser hele armens forside i sammenheng. I tillegg ser vi deltamuskelens forside, litt av trehodete armstrekker, overarmspolebensmuskelen og litt av overflatiske fingerbøyers senefeste. Overarmen sett bakfra (s. 136 A-B-C). En stor muskel. TREHODETE ARMSTREKKER. På fig. A ser vi indre og ytre hode med det lange hodet kuttet. Fig. B viser hele muskelen. Underarmen sett bakfra (s. 136 D-E). LANGE TOMMELSPRIKER -KORTE TOMMELSTREKKER – LANGE TOMMELSTREKKER – PEKEFINGERSTREKKEREN – ALBUESTREKKEREN – FELLES FINGERSTREKKER – LILLEFINGERSTREKKEREN – ULNARE HÅNDSTREKKER. Disse strekkerne ligger i to sjikt med fire i hvert. Underliggende: (fig. D). Pekefingerstrekkeren og de tre tommelmusk-lene har alle en parallell skråvinkel fra underarmens langsgående akse i retning håndens tommelside. Overliggende: (fig. E). Sammen med albuestrekkeren dekker de tre langsgående finger- og håndstrekkere det meste av de underliggende. Fig. C viser hele armens bakside i sammenheng. Underarmens inn- Og utauerdreiing (s. 137 A-B). Under avsnittet om armens og håndens ledd (s. 47, ill. s. 53) behandlet vi albue- og spolebenets knokkeldreiing en halv gang rundt sin egen akse. dirigert ut fra håndleddet. Her ser vi muskelmekanismen. Korte utoverdreier vrir spolebenet fra kroppen, mens runde innoverdreier henter det tilbake i kryss med albuebenet (fig. A). For øvrig ser vi dreiingen fra overflaten (fig. B).

Nummerert liste over musklene til plansjene under

51 Deltamuskelen 67 Overarm- spolebensmuskel
56 Ravnenebbsmuskelen 68 Lange radiale håndstrekker
57 Tohodete armbøyer 69 Korte radiale håndstrekker
58 Dype armbøyer 70 Felles fingerstrekker
59 Trehodet armstrekker 71 Lillefingerstrekkeren
60 Albueslrekkeren 72 Ulnare håndstrekker
61 Runde innoverdreier 73 Korte utoverdreier
62 Radiale håndbøyer 74 Lange tommelspriker
63 Lange håndflatemuskel 75 Korte tommelstrekker
64 Ulnare håndbøyer 76 Lange tommelstrekker
65 Overflatiske fingerbøyer 77 Pekefingerstrekkeren
66 Lange tommelbøyer

Plansjer





 



Mer om håndens muskler

Håndens ryggside

Alle gripemusklene ligger på håndens innside. Håndens ryggside er formmessig lite foranderlig, da den stort sett består av knokler, sener og blodårer.

Håndens innside

Innsiden deles i tre: 1. LILLEFINCERBALLEN, 2. TOMMELBALLEN og 3. HULHÅNDEN, som ligger midt imellom. Mellom lillefinger- og tom-melballen trekker hulhåndens fascier gjennom, og forener seg med senen fra underarmens lange håndflatemuskel (63). Under disse fasciene strekkes senene fra overflatiske fingerbøyer (65), for å feste seg til midtre falang av de fire små fingrene (2.-5. finger). Til hulhåndsfasciene fester den KORTE HULHÅNDSMUSKEL (ikke registrert) seg. Denne hud-muskel trekker huden sammen og danner lillefingerballen.

Lillefingerballens muskler

Dette er LILLEFINCERSPRIKEREN – KORTE IJLLEFINGERBØYER og LILLEFINGERENS MOTSTILLER. Lillefingersprikeren. Utspring: fra ertebenet. Feste: lillefingerens grunn-falang. Virksomhet: strekker lillefingeren utover. Hjelper til ved bøying av grunnfalanget. Korte lillefingerbøyer. Utspring: fra krokbenet og hånd-rotens tverrbånd. Feste: basis av lillefingerens endefalang. Virksomhet: bøver grunnfalanget. lillefingerens motstiller. Utspring: fra håndrotens tverrbånd og krokbenet. Feste: ytre rand av femte mellomhåndsben. Virksomhet: trekker femte mellomhåndsben frem. Gjør håndflaten dypere.

Tommelballens muskler

Dette er TOMMELENS MOTSTILLER – KORTE TOMMELSPRIKER -KORTE TOMMELBØYER – TOMMELENS INNOVERFØRER. Tommelens motstiller. Utspring: fra håndrotens tverrbånd og store tra-pesben. Feste: langs hele første mellomhåndsben. Virksomhet: bøyer og fører første mellomhåndsben innover. Korte tommelspriker. Utspring: håndrotens tverrbånd og båtben. Feste: tommelens grunnfalang. Virksomhet: fører tommelen utover og bøyer grunnfalanget. Korte tommelboyer. Utspring: to hoder. Et fra håndrotens tverrbånd og trapesbenet. Feste: ved basis av tommelens grunnfalang. Virksomhet: boyer tommelleddet og trekker mellomhåndsbenet innover. Tommelens innoverfører. Utspring: to hoder. På utsiden av tredje mellom-håndsben i hele dets lengde og i basis av annet mellomhåndsben. Feste: på innsiden av basis for tommelens grunnfalang. Virksomhet: trekker tommelen inn mot hånden.

Hulhåndens muskler

Dette er HULHÅNDENS MELLOMHÅNDSMUSKEL og ORMMUSKLENE. Mellomhåndsmusklene. Disse små musklene ligger parvis i mellomhånd-benas mellomrom, og er ordnet i to lag, et i hulhånden og et i håndryg-gen. I hulhånden finnes tre muskler, på ryggsiden fire. Utspring: fra mellomhåndbenas sideflater. Feste: i basis for fingrenes grunnfalang. Virksomhet: Hulhåndens muskler bøyer grunnfalangen, strekker midt-og endefalangen og fører fingrene fra sprikende stilling inn mot langfingeren. Håndryggens muskler forer fingrene ut til begge sider av langfingeren og virker sammen med tommel og lillefingersprikeren. Ormmusklene. Fire små spoleformete muskler. Utspring: fra senene av dype fingerbøyer. Feste: grunnfalangene til de fire små fingre. Virksomhet: bøyer grunnfalangene, strekker midt- og endefalangene.

Håndrotens bånd

I likhet med leggens fotrotsbånd dannes også et håndrotsbånd. Under dette strekker senene fra underarmens laterale side seg fremover hånd-ryggen til sine festepunkter. Disse er lett synlige under huden, men har for så vidt ingen grunnleggende betydning for håndryggens form.

Håndens muskeloppbygning

I likhet med forholdene i foten består mesteparten av håndens muskler av en senet muskelforlengelse fra underarmen. De interne håndmusklet er meget små og ligger i håndflaten. De fyller stort sett alle mellomrom som dannes av de indre knokler. Analogt med fotsålens muskler (s. 153) kan vi dele håndflaten opp i tre lag: 1. DYPERE LAG: Tommelens motstiller – Korte tommelbøyer – Lillefingerens motstiller – Korte lillefingerbøyer – Mellomhåndsmusklene. 2. MIDTRE LAG: l.illefingersprikeren Korte tommelspriker – Tommelens innoverfører. 3. ØVRE LAG: Ormmusklene. På side 142 A-B ser vi håndflatemusklenes lagvise oppbygning. Fig. C viser en del av underarmens sener som passerer håndroten og forgrener seg til fingrene (håndflatesidcn). Fig. D illustrerer situasjonen sett fra tommelsiden med håndrotens leddbånd tegnet inn. På side 143 E er situasjonen sett fra håndens ryggside, og fig. F fra lille-fingersiden. Vi nevnte (s. 48) at håndens erteben svarte til fotens hæl. 64 ulnare håndbøyers sene, som er tegnet inn på F, svarer til leggens akilles-sene (130a). Den første er festet til ertebenet, den andre til hælbenet. Fig. G gir et bilde av hvor godt langsgående fingersener er «pakket inn» i kryssbånd for å bevare sin eksakte funksjonelle plass. Nederst på siden og på side 144 ser vi en del eksempler på de utall av bevegelser strekkere og bøyere kan avstedkomme i fellesskap.

Nummerert liste over musklene til plansjene under

64 Ulnare håndbøyer 80 Korte tommelbøyer
70 Felles fingerstrekker 81 Tommelens innoverfører
71 Lille fingerstrekker 82 Lillefingersprikeren
72 Ulnare håndstrekker 83 Lillefingerens motstiller
74 Lange tommelspriker 84 Korte lillefingerbøyer
75 Korte tommelstrekker 85 Ormmusklene
78 Korte tommelspriker 86 Mellomhåndsmusklene
79 Tommelens motstiller


Plansjer










Hofte- lår- og leggmuskler

Forfra, lateral side (ill. s. 147): LILLE SETEMUSKEL – STORE SETEMUSKEL MELLOMSTE SETEMUSKEL – LÅRFASCIESPENNER – TARM-BEN-SKINNEBENSDRAGET STORE LENDEMUSKEL TARMBENS-MUSKEL – KAMMUSKEL LANGE INNOVERFØRER – KORTE INNOVERFØRER – STORE INNOVERFØRER INDRE BREDE LÅR-MUSKEL YTRE BREDE LÅRMUSKEL – SKREDDERMUSKELEN -RETTE LÅRMUSKEL. På fig. A og B ser vi hvordan lille setemuskel er dekket av de andre setemusklene og lårfasciespenneren, på fig. C, D og E hvordan kammuskelen og de tre innoverførerne delvis dekkes av overliggende lårmuskler (fig. D). På fig. F. dekkes igjen hele midtre del av brede lårmuskel og deler av indre og ytre lårmuskler av rette lårmuskel, lårfasciespenneren og skreddermuskelen. Legg merke til hvordan skreddermuskelen deler lårets forside i to omvendt gående deler ved en kant parallelt med lårbenet. Tydelig synlig på overflaten. Bak- og rnedial side (ill. s. 148). FLATSENET LÅRMUSKEL – HALVSENET LÅRMUSKEL – TOHODET KNEBØYER – SLANKE LÅRMUSKEL. De andre synlige er nevnt ovenfor. På fig. A ser vi store innoverfører som i fig. B er dekket av flatsenet og halvsenet lårmuskel samt tohodet knebøyer. På fig. C er øverste del igjen dekket av store setemuskel. På fig. D ser vi situasjonen fra medial side.

Leggens muskler, for- og bakside

Dette er LANGE TÅSTREKKER – LANGE STORTÅSTREKKER – FREMRE SKINNEBENSMUSKEL – BAKRE SKINNEBENSMUSKEL -LANGE LEGGBENSMUSKEL – LANGE TÅBØYER – LANGE STORTÅBØYER -FLYNDREMUSKELEN – TOHODET TYKKLEGGMUSKEL – AKILLESSENEN. Forsiden: Fig. A viser lange tåstrekker og lange stortåstrekker som i B er delvis dekket av lange leggbensmuskel og fremre skinnebensmuskel. Baksiden: På fig. C er bakre skinnebensmuskel, lange leggbensmuskel, lange tåbøyer og lange stortåbøyer på plass. På fig. D er samtlige dekket av flyndremuskelen og nedre del av tohodete tykkleggmuskel (avskåret), som i fig. E sammen med akillessenen dekker hele baksiden. Fig. F viser overflaten.

Plansjer






Kneet

Ta en titt på kneleddets knokler (s. 60). Grunnformen, som er satt sammen av lårbenets fot, skinnebenets hode og kneskjellet, danner i hvile-stilling en kloss med fire sider. På leddets forside sitter kneskjellet i legg-benets kneskjellgrop, holdt på plass av lårstrekkernes felles endesene som igjen er festet i skinnebenstaggen under kneet. Et utbredt nett av bånd og fascier fra endesenene av lårets strekkere og baksidebøyere danner en fast kapsel rundt kneets sider. Den indre grunnformen vil allikevel være der, selv om bevegelsene er foranderlige. Med kneskjellet som sentrum vil enhver formforandring være logisk i sammenhengen. Merk: Lårets og skinnebenets knoker syns tydelig ved knebøying (fig. C-D). Se også side 55 og 60.



Plansjer



Mer om fotens muskler

Bånd og kryssbånd

Leggens fascier forsterkes i høyde med FOTRISTEN ved et FREMRE RINGBÅND og et dypereliggende KRYSSBÅND. Under disse båndene strekker senene seg fra leggens forside og fremover FOTRYGGEN til sine festepunkter. Det dreier seg om sener fra 1. fremre skinnebensmuskler, 2. lange stortåstrekker, 3. lange tåstrekker. Disse senene er lett synlige langs FOTROTEN.

Fotryggens muskel

Her er det bare én muskel: KORTE TÅSTREKKER. Utspring: fremre del av hæibenet i furen mellom hæl- og ristben. Feste: ender i fire sener, den mediale til basis for stortåens endefalang, de tre andre smelter sammen med lange tåstrekkers sener og fester seg til annen, tredje og fjerde tå. Virksomhet: strekker tærne.

Fotsålens muskler

Dette er MELLOMFOTSMUSKLENE – ORMMUSKLENE – FIRKANTET FOTSÅLEMUSKEL – KORTE TÅBØYER – KORTE STORTÅBØYER – STORTÅSPRIKEREN – KORTE LILLETÅBØYER – LILLETÅSPRIKEREN. Mellomfotsmusklene. Disse er ordnet på samme måte som mellomhåndsmusklene med et lag fra FOTSÅLEN og et fra fotryggen. Fotryggen. Utspring: fire muskler med to hoder hver, fra de mot hverandre vendte sider av mellomfotsbena. Feste: på de fire små tærnes grunnfalanger. Virksomhet: bøyer tærnes grunnfalang og strekker midt-og endefalang. Fotsålen. Utspring: tre muskler fra tredje, fjerde og femte mellomfots-ben. Feste: til basis av tilsvarende tærs grunnfalang. Virksomhet: trekker tredje – femte tå innover. Ortnmusklene. Som håndens tilsvarende muskler. Utspring: Fire spole-formede muskler fra lange tåbøyers sener. Feste: til annen – femte tås grunnfalanger. Virksomhet: bøyer grunnfalangene. Firkantete fotsålemuskel. Utspring: med to hoder fra hælbenets underside. Feste: til lange tåbøyers sene. Virksomhet: hjelper til å bøye annen – femte tå. Holder den skjeve senen i lange tåbøyer i rett stilling. Korte tåbøyer. Utspring: fra hælbenets store fremspring. Feste: danner fire sener, en til hver av de små tærs midtfalang. Virksomhet: bøyer tærne i mellomfotsledd og første tåledd. Kortestortåbøyer. Utspring: fra tredje kileben. Feste: med en flik på hver side av basis for stortåens grunnfalang. Virksomhet: bøver stortåen i mellomfotsleddet. Stortåsprikéren. Utspring: fra hælbenets store fremspring. Feste: ved basis for stortåens grunnfalang. Virksomhet: fører stortåen utover. Korte lilletåbøyer. Utspring: fra basis av lilletåens mellomfotsben. Feste: til basis av lilletåens grunnfalang. Virksomhet: bøyer lilletåen. Lilletåsprikeren. Utspring: hælbenets lille fremspring. Feste: til basis for femte mellomfotsben, og basis for lilletåens grunnfalang. Virksomhet: fører lilletåen utover.

Fotens muskeloppbygning

Som nevnt innledningsvis består mesteparten av fotens muskler av en senet muskelforlengelse fra leggen. Bortsett fra fotryggens korte tåstrekker, finnes fotens interne muskler utelukkende på fotsålen. De er små, og fyller mellomrommene mellom indre knokler uten å forandre fotens form nevneverdig. Den ligger allerede klar i knoklenes oppbygning (s. 62). Bare de musklene som ligger langs fotens render, gir smale former som syns gjennom huden. De andre er nærmest med på å jevne form-flatene ut. Som håndflaten deles også fotsålens muskler opp i tre lag: 1. dypere lag, 2. midtre lag og 3. øvre lag. DYPERE LAG: Korte stortåbøyer og mellomfotsmusklene. MIDTRE LAG: Ormmusklene og firkantete fotsålemuskel. ØVRE LAG: Korte lilletåbøyer – lilletåsprikeren – korte tåbøyer – stortå-sprikeren. På side 155 A ser vi fotryggmusklene. På fig. B-C-D fotsålens lagvise muskeloppbygning. Fig. F viser hvordan leggens muskelsener passerer fotrotens tverr- og kryssbånd på ryggsiden og sprer seg til tærne. Fig. F viser fotsålens folielignende BINDEVEV som holder det hele på plass. Det er igjen dekket av et fettlag og hud (fig. G). Nederst, og på side 156, ser vi en del skisser av føtter hvor bøyere og strekkere er i virksomhet.

Nummerert liste over muskler til plansjene under

120 Korte tåstrekker
121 Stortåsprikeren
122 Lilletåsprikeren
123 Korte tåbøyer
124 Firkantete fotsålemuskel
125 Ormmusklene
126 Korte stortåbøyer
127 Korte lilletåbøyer
128 Mellomfots-musklene


Plansjer






Det vi ser gjennom huden

Det finnes mange kroppstyper. Magre, korpulente, atletiske, fete m.m. Dessuten er det forskjell på kvinne og mann, noe som stort sett dreier seg om skulderbredde i forhold til bekkenbredde og hovde. Kvinnens former er vanligvis mykere og mindre oppstykket enn mannens, som følge av en slankere muskulatur. Knoklenes dimensjoner er også meget variable hos begge kjønn. Men det finnes enda en dimensjon som kan virke distraherende på grunnformene, og det er fettvevenes underligste utslag. Mellom hud og muskulatur har alle et naturlig fettpolster som i tykkelse varierer etter nødvendighet. Det er tykkest i forbindelse med sitteregionene. Av forskjellige grunner kan imidlertid fettpolsteret legge på seg, og ikke nødvendigvis likt over det hele. Med alderen får for eksempel de fleste problemer med <bilringer» rundt hofte- og bukpartiet. Det finnes også et mellomfettvev mellom musklene som kan gi seg utslag, om enn i noe mindre grad. Endelig finnes det et hudvev som har en tilbøyelighet til å fylle ut fordypninger i muskelformene, slik at det langt på vei utsletter markeringene av enkeltformer. Med alderen avtar hudfettet sammen med elastisiteten i huden og det dannes tomrom som resulterer i hudfolder. Når disse tingene omtales, er det fordi fett og hudfolder har en merkelig distraherende virkning på kunststuderende. De stemmer ikke helt med anatomiens noe idealiserte utvalg av standardmodeller, så man lett kan miste kontakten med den indre struktur. En slank, gjerne radmager modell er ofte det mest takknemlige objekt for studium, enten det dreier seg om knokler eller muskler. På ill. s. 159 ser vi to modellcroquiser A og B bakfra og forfra. Begge bærer tyngden på samme ben og støtter seg på det andre. Figurene får derved en S-formet bevegelsesakse som i A følger ryggsøylen, i B brystben-buklinjen. Balanseaksene følger videre lårbenet og legglenet. Tverraksene, som er godt forskjøvet fra hvilestillingens parallellitet, er trukket mellom skulderhøydene og hoftekammene som referansepunkter. For øvrig ser vi tydelig skulderbladene, albuer, kneskål, brystbuen, ankler, hæl og korsben. Det er ikke noe problem å se skjelettet. Legg merke til høyre-venstrekontraster om midtaksen, forskyvninger av formbuenes høydepunkter, konturene arbeider innenfra mot omrisset og kule- kjegle- sylinderfølte lys-skyggeantydninger. Det er ingen «ferdig» tegning, bare en skisse av hva modellen gjør, både fortegnet og lett overdrevet for videre utforming. Rygg- og bryst-bukstudiene C og D i 3/4 profiler behandler kroppens strekk- og bøyeside hos en veltrimmet mann. Vi aner tydelig brystkurven og bekkenpartiet som utgangspunkt om ryggvirvlene, og brystben-buklinje som bevegelsesakser. På ryggsiden ser vi store ryggstrekker, deler av midtre og store setemuskel, brede ryggmuskel, kappemuskelen og deltamuskelen. Selv skulderkam- og akselmuskelen er antydet med sin karakteristiske trekantplassering. På bøyesiden D ser vi store brystmuskel, rette bukmuskel, ytre skrå bukmuskel og laterale sagmuskel. For øvrig er deler av de ovenfor omtalte muskler antydet innenfra og utover i kontur. Når dette er gjort, er omrisset også på plass som følge av prosessen. 111. s. 160 viser endel croquiser i lett vridning. Et utgangspunkt i skjelettet som vist til venstre gir et solid grunnlag for videre utforming. På samme måte er de andre figurene bygd opp. Merk deg overlappinger av former ved forkortninger og vridningen.






Karakteristiske helheter – i plan og eske

Ta en titt på ill. s. 162 og 163. I ler står vi overfor modellene i litt uvanlige stillinger, eller rettere: uvanlige synsvinkler. 1 ler vrimler det av forkort-ninger, vridninger og akseforskyvninger. En god regel å ta med seg for figurtegnere er følgende: Jo mer komplisert, desto større grunn til logisk, konstruktiv forenkling. Den enkleste måten å bli kvitt usammenhengende rot på, er å putte det i esker og sette på lokkene. Når det er gjort, kan man plassere dem i sammenheng, og det hele ser ordentlig ut. Fig. i gruppe A er sett ovenfra og nedenfra. I begge tilfeller blir avstandene mellom tverrgående proporsjonsakser forkortet i samsvar med avstanden fra synsfeltet. Former som rager frem, danner plan, som for eksempel skulder- og bekkenpartiet på nederste figur og bryst-, buk og bekkenparti på øverste. Vridningen om bukvirvlene som akse i fig. B kan oppfattes som en planforskyvning av bekkenpartiet i forhold til bryst-ryggpartiet. Skuldrene og armene kan som helhet sees som sidevegg til ryggplanet og gi en følelse av at hele overkroppen er puttet inn i en eske. Oppfatter vi det forskjøvne bekkenplan tilsvarende, med lår-leggplan som sidevegger, får vi to esker som er vridd i forhold til hverandre. Fig. C viser en vridning etter samme prinsipper. Det gjør også fig. D, E og F på neste side, hvor helhetens plan er samlet i en < kubistisk» forklarende konstruksjon. Når det er gjort slik at alt ligger på plass, kan man arbeide videre i den ytre stil eller trend man -sogner» til. I D og E ser vi utgangspunktet i forenklede skjelettoppbygninger. Finn gjerne din egen form og metode. Poenget er at helhetenes stillinger står i forhold til hverandre slik at det på enkleste måte forsterker stillingens handling og karakter. Når det gjelder prinsipiell bruk av ellipse og kjegler, ser vi at de går igjen i forkortninger. Titt litt på den løftede leggen i fig. E. Der danner tohodete leggmuskels egen form en sylinder som overlapper nederste del av leggen. Summa summarum: Ved studiet av vår indre anatomi lærer vi først og sist om de perfekte funksjoners samarbeid for å gi helheten topp yteevne, logisk handleform og korrekt bevegelsesmønster innenfor alle tenkelige varianter. Prinsippene er enkle. Lån dem og bruk dem. All stor kunst er enkel i sin form.






Kroppens proposjoner

Til alle tider har kunstnere søkt etter den perfekte formel til løsning av den perfekte menneskekropps proporsjoner. Man mente det måtte finnes en matematisk orden på dette naturens mesterverk av fullkomment funksjonelt samspill i fullkommen formmessig harmoni. Man søkte en mønsterfigur, en såkalt KANON (trykk på KA-), som ut fra en målestokk (modul) skulle vise den perfekte sammenheng mellom enkeltdelenes tallforhold. De gamle egyptere fant modulen i langfingeren. Den skulle gå 19 ganger opp i kroppen. Det gammelklassiske Hellas førte egypternes tradisjon videre, og selv om deres opptegnelser er gått tapt, har man gjennom målinger av tidens skulptur, og studier av mer eller mindre nøyaktige tolkninger av romeren Vitruv, funnet modulen. Hodet skulle gå 8 ganger opp i kroppen, og ansiktet 10 ganger. Dessuten fant de ut at et FAVNTAK, det vil si armene strukket horisontalt ut fra skulderhøyde pluss skulder-bredden, gav kroppens høyde. Navlen var for øvrig kroppens midtpunkt. I renessansen benyttet Leonardo da Vinci denne kanon da han konstruerte sin berømte figur med utstrakte armer og skråstilte føtter satt inn I et kvadrat, som igjen var omgitt av en sirkel med navlen i sentrum. Måleforholdene stemte. Leonardo laget dessuten sine egne regler for proporsjonering ut fra det gylne snitt, og Albrecht Durer laget sine. Disse avhandlingene er imidlertid så kompliserte og omfangsrike at de sammen med lignende av Lamazzo, Martinez, Rubens og mange flere har gått over til å bli mer historiske rariteter. Jean Cousin skrev den første korte og meget klare avhandlingen som brukes i dag. Malen er en hodelengde som igjen er delt i fire soner: Panne-, øye-, nese og hakesone. Hodet går 8 ganger opp i kropp og favntak. Skulderbredden er 2 hoder, armen 3, foten ett hode, mens hånden er 3 neselengder osv. For øvrig er det spekulert i andre retninger også, bl.a. med musikk som utgangspunkt. Toneintervallers ters, kvint og oktav skulle bestemme forhold mellom kroppsdeler. Men uansett kanoner finnes det gjennom alle tider avvik fra reglene. Kroppens åttehodersdeling varierer fra 7 3/4 til 7 1/4, alt etter kunstnerens streben etter personlig uttrykk. Dessuten finnes det neppe to helt likt bygde kropper. Vi møter lang- og kortbente mennesker, lang- og kortskaller, smale og brede osv. Og fremfor alt så finnes det neppe to like kunstnere. El Grecos hoder kunne for eksempel gå både 10 og 12 ganger opp i kroppen. Kunstneren bruker selvsagt fritt og uavhengig alle tilgjengelige midler for å berike sitt personlige uttrykk. Han arbeider ikke etter oppskrifter, med mindre de er hans egne, og neppe da heller. Men – skal han kunne gi en fullverdig følelsesmessig essens av sine ideer ved fortegninger, disharmonier, uvanlige sammensetninger og abstraksjoner, må han nødvendigvis ha kjennskap til utgangspunktet: En tilnærmet riktig harmoni. Ch. Blanc var klar over at en åttedelt kropp fra alle tider varierte hos kunstnere et sted mellom 7 og 8 hodelengder. Han kuttet bokstavelig talt midt på hodet og laget en kanon med kroppslengde på 7 1/2 hode, den såkalte «atelierkanon». Om heller ikke den stemmer helt, så appellerer den iallfall til kunstnerens variasjonstrang innenfor en margin. Av de hundrevis av modeller jeg selv har arbeidet med, har jeg kommet godt ut av det med kropp lik 7 1/2 hode. Den atelierkanon som er gjengitt her, er utarbeidet av franskmannen Paul Richer. Som vi ser av plansjen s. 166-167 er hodet modul. Det går 4 ganger fra issen til skrittet. Samme lengde er det fra fotsåle til midt i hofteskålen. Midten, som ligger mellom skrittet og hofteskålen, omgis av et belte på en halv hodelengde. Med hodet som mal er det enkelt å måle alle avstander på plansjene, eller i praksis for øvrig ved avstandsmålinger på modellen. Vi tar likevel med noen det ofte er bruk for. 1/2 HODE: 1. Langfinger fra tupp til oversiden av mellomhåndsknoken, 2. nedre bukhøyde og 3. sittedelen av baken. 1 HODE: 1. Fra hakespissen til brystbengropen, 2. fra brystbengropen til navlen, 3. overarmen fra armhulen til armbøyen, 4. hånden med hånd-roten, 5. sittemusklenes høyde, 6. fra skulderhøyden ved øvre kapperand til nedre skulderbladhjørnet, 7. mellomrommet mellom de to øvre krave-bensgropene. 2 HODER: 1. Leggen fra fotsålen til kneleddet, 2. låret fra kneleddet til lårhalsen, 3. underarmen fra spissen på utstrakt hånd til albuen, 4. kroppen fra kraveben til tarmbensknuten. 3 HODER: 1. Kroppen fra hake til skrittet, 2. fra issen til navlen, 3. armen fra skulder til Iangfingers spiss.


Plansjer





Skjelettet – norske og latinske navn

Angitte muskel-, sene- og håndfester står uten latinske betegnelser. Tall-markeringene blir brukt gjennom hele boken på samme måten som under muskelanatomien. For å unngå sammenblandinger brukes bokstaven K for knokkel foran skjelettets tall.

Hodeskallen caput
K1 Pannebenet os frontale
K2 Tinningbenet os leniporale
K3 Øvre tinninglinje
K4 Nedre tinninglinje
K5 Hodets griffeltagg
K6 Øreknuten
K7 Issebenet os parietale
K8 Bakhodebenet os occipitale
K9 Nesebenet os nasale
K10 Overkjevebenet maxilla
K11 Underkjevebenet mandibula
K12 Underkjevevinkelen
K13 Leddtappen
K14 Nebbtaggen
K15 Kinnbenet os zygoinaticum
K16 Kinnbuen
K17 Nesekulen cavum tiasi
K18 Øyehulen orbita
K19 Øregangsåpningen porus acusticus extemus
K20 Virvelsøylen columna vertebralis
K21 Halsvirvlene wrtebrae cervicales
K22 Brystvirvlene vertebrae thoracales
K23 Bukvirvlene vertebrae lumbales
K24 Tårntagg
K25 Tverrtagg
K26 Korsbenet os sacmm
K27 Halebenet os coccygis
K28 Brystkurven thorax
K29 Brystbenet stemutn
K31 Brystbenets blad
K30 Brystbenets skaft
K32 Brystbenets spiss
K33 Ribbebrusken
K34 Ribbevinkel
K35 Kravebenet clavicula
K36 Skuldebladet scapula
K37 Skulderbladets ravnenebb processus coracoides
K38 Medialkanten vertebralis margo
K39 Lateralkanten margo axillaris
K40 Skulderkammen spina scapulae
K41 Øvre skulderkamgrop
K42 Nedre skulderkamgrop
K43 Skulderbladets leddskål fossa atticularis
K44 Skulderhøvden acrotnion
K45 Bekenet pelvis
K46 Sittebenet os ischii
K47 Sittebensknuten
K48 Underlivsbenet os pubis
K49 Tarmbenet os iliutn
K50 Hoftekammen crista ilica
K51 Fremre hoftespiss
K52 Ytre hoftekamknute
K53 Indre hoftekamknute
K54 Overarmsbenet humerus
K55 Store overarmsknute tuberculum majus
K56 Lille overarmsknute tuberculum minus
K57 Indre leddfremspring epicotidylus utnaris
K58 Ytre leddfremspring epicotidylus radial is
K59 Albuebenets hode ulna
K60 Albueknoken olecranon
K61 Hakefremspringet processus coronoides
K62 Albuebenets hode capitulum ulnae
K63 Spolebenet radius
K64 Spolebenshodet capitulum radii
K65 Spolebensknuten tuberculum radii
K66 Spolebenets griffeltagg processus styloides
K67 Håndrotsbena ossa carpi
K68 Båtbenet os naviculare
K69 Månebenet os lutiatum
K70 Pyramidebenet os triquetrum
K71 Store mangekantete ben os multangulum
K72 Lille mangekantete ben os multangulum
K73 Hodebenet os capitatum
K74 Krokbenet os hamatum
K75 Ertebenet os pisiforme
K76 Mellomhåndsbena ossa metacarpi
K77 Fingerbena phalanges digitorum
K78 Grunnfalang
K79 Midtfalang
K80 Endefalang
K81 Lårbenet femur
K82 Store lårbensknute trochanter major
K83 Lille lårbensknute
K84 Indre leddknoke condylus tibialis
K85 Ytre leddknoke condylus fibularis
K86 Indre kneknoker
K87 Leggbenet fibula
K88 Leggbenshodet capitulum fibulae
K89 Ytre ankelknoke malleolus fibulae
K90 Skinnebenet tibia
K91 Indre leddknoke condylus tibialis
K92 Ytre leddknoke condylus fibularis
K93 Indre ankelknoke malleolus tibiae
K94 Kneskjellet patella
K95 Fotrotsbena ossa tarsi
K96 Ristbenet talus
K97 Hælbenet calcaneus
K98 Båtbenet os naviculare
K99 Første kileformete ben os coneifortne primum
K100 Annet kileformete ben os coneifortne
K101 Tredje kileformete ben os coneifortne tertium
K102 Terningbenet os cuboides
K103 Mellomsfotbena ossa metatar salia
K104 Tåbena phalanges torum digi
K105 Grunn­falang
K106 Midtfalang
K107 Endefalang



Muskulaturen – norske og latinske navn – fester og virkning

 

Hodets muskler

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
1 ØYETS RINGMUSKEL obricularis oculi Fra indre øvehulevegg og indre øyelokkbånd. forbundet med nabomusklene. Fremkaller lett rvnking. Kniper øyespalten igjen.
2. ØYELOKKDELEN pars palpebralis Fra og til fibre i øyelokkene. Sentrale del av nr. 1 Leit lukking av øyet. «Sove- muskel.»
3. ØYEBRYNSRYNKEREN corrugator glabellae Fra øyebrynsbuen ved nese- roten Til pannehuden. Trekker øyebrynene sammen.
4. NESEROTMUSKELEN depressor glabellae Vifteformet fra ncservggen til pannehuden Trekker pannehuden ned lil en tverrfbld over nesen.
5. NESEVINGESENKEREN depressor alae nasi Fra overkjeven lil bakenfor nesevingen. Senker nesespissen og for- snevrer neseborene
6. NESEMUSKELEN nasalis Fra overkjeven til neseroten Senker, forsnevrer og utvider neseborene.
7. NESEVINGEMUSKELEN dilatator narium Fr.i overkjeven til nesevingen. Utvider og forminsker nese­borene.
8. TREKANTETE MUNNMUSKEL triangularis Fra underkjevens nedre rand Til munnviken Trekker munnviken ned
9. SMILEMUSKELEN risorius Fra kinnet til munnviken. Trekker munnviken utover.
10. STORE OG LILLE KINNBENSMUSKEL xygomaticus major og minor Fra bakre del av kinnbenet til munnviken Trekker munnviken oppover og til siden. «Lattermuskel.»
11. OVERLEPPELØFTEREN quadratus labii superioris Trehodet fra overkjevens pan- nedel og kinnbenet. Til huden ved nesevingen og overleppen. Løfter nesevingen og over­leppen.
12. UNDERLEPPESENKEREN quadratus labii inferioris Fra underkjeven til hele under­leppen. Trekker hele underleppen ned- og utover.
13. MUNNVIKLØFTEREN caninus Fra overkjevebenet til munn­viken og underleppen. Trekker munnviken og under­leppen opp.
14. MUNNENS SNØREMUSKEL obricularis oris Består dels av egne, dels av nabomusklenes fibre. Snører munnåpningen sam­men og spisser munnen.
15. ØVRE OG NEDRE MUNNSPISSER incisivus labii superioris et inferioris Fra kjevenes laterale tanndeler til fibre av munnens snørc- muskel. Spisser munnen.
16. KINNMUSKELEN buccinatorius Fra over- og underkjevens bakre deler til munnviken. Fester seg til over- og underlep­pen. Danner munnhulens sidevegg. Presser luften ut av munnen ved oppblåste kinn.
17. HAKEMUSKELEN mentalis Fra underkjevens tanndel Frem- og nedover i hake- huden. Løfter hakehuden og under­leppen.
18. DEN STORE TYGGEMUSKEL masseter Fra nedre rand av kinnbuen til undcrkjevevinkelen. Løfter underkjeven opp mot overkjeven. “Munn lukker.”
19. TINNINGMUSKELEN temporalis Fra tinmnggropen og nedre tin- ninglinje til underkjeven. Løfter underkjeven opp og drar den bakover. Den kraftigste tvggemuskelen.
20. TINNINGFASCIEN fascia temporalis Fra øvre tinmnglinje til indre og ytre kinnbuerand
21. PANNEMUSKELEN frontalis Fra huden over øyebrynsbuen til pannebulen. Tverrynker pannen og løfter øyebrynene. Holder øyespalten åpen.
22. UNDERHUDSFASCIE galea aponeurotica Dekker hodeskallen fra panne til nakke. Beveges frem og tilbake ved hjelp av 21 og 23.
23. BAKHODEMUSKELEN occipitalis Fra bakhodebenet og tinning- benet til øreknuten. Trekker hodehuden bakover og glatter pannehuden.
24. FREMRE ØREMUSKEL auricularis anterior 24 – 25 – 26 er ordnet radiært om det ytre uret og festet på ørebrusken, som delvis kan beveges. Trekker øret fremover.
25. ØVRE ØREMUSKEL auricularis superior Trekker øret oppover.
26. BAKRE ØREMUSKEL auricularis postenor Trekker øret bakover.

Halsens muskler

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
27. HALSENS HUDMUSKEL platysma Fra underkjeven over halsens sider og forside. Til kraveben og skuldre, Løfter halshuden Trekker munnviken ned og til siden. Drar underkjeven ned.
28. TOBUKET UNDERKJEVEMUSKEL biventer mandibulae Bakerste buk fra øreknuten, forreste fra underkjeven. Mellomsenen til tungebenet. Drar underkjeven ned. Løfter tungebenet. Hjelper til ved tygging.
29. GRlFFELTUNGEBENSMUSKEL stylo-hyoideus Fra roten av griffeltaggen til tungebenet. Trekker tungebenet opp- og bakover. Virksom under sveiging.
30. KJEVETUNGEBENSMUSKEL mylo-hvoideus Fra innsiden av underkjeven lil tungebenet Danner bunnen i munnhulen. Hever tungebenet og tungen. Trekker underkjeven ned.
31. DEN SKRÅ HALSMUSKEL stemo-cleido-mastoideus Tohodet. fra brystbenet og kravebenet. Felles feste på tinningbenets øreknute og nær­meste nakkelinje. Drar brystbenet opp. Trekker hodet frem og ned og bakover. Dreier hodet til motsatt side og bøyer det til samme.
32. BRYSTBENTUNGEBENSMUSKEL sterno-hyoideus Fra baksiden av brystbenet og kravebensleddet til tunge­benet Strupehodet synlig mel­lom begge siders muskel. Drar tungebenet nedover.
33. SKULDERBLADTUNGEBENSMUSKEL omo-hyoideus Tobuket muskel Ira skulderbla- dets tverrbénd. Går bak krave­benet til halsfascien. øvre buk festet på tungebenet Spenner halsen. Drar tunge­benet nedover.
34. BRYSTBENSKJOLDBRUSKMUSKELEN sterno-thyreiodeus Fra baksiden av brystbenet til skjoldbrusken. Drar skjoldbrusken nedover.
35. FREMRE RIBBEHOLDER scalenus-anterior Fra tredje lil sjette halsvirvels tverrtagger til første ribbe Hever de første ribbene. Bøyer virvelsøylen til sidene.
36. MIDTRE RIBBEHOLDER scalenus medius Fra halsvirvlenes tverrtagger til første og annen ribbe. Som ovenfor.
37. BAKRE RIBBEHOLDER scalenus posterior Fra de tro nederste halsvirvler til annen ribbe. Som ovenfor.
38. SKULDERBLADLØFTEREN levator scapulae Fra første til fjerde halsvirvel, skrått ned og bakover til indre hjnmet av skulderbladet. Løfter skulderbladet.

Bryst – og bukmuskler

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
39. DEN STORE BRYSTMUSKEL pectoralis major Fra mediale halvpart av krave­benet, fra brystbenet og ribbe- bruskene, fra sjette ribbe med en flik fra den rette bukmus- kel Samles til en sene festet på overarmsbenet. Fører armen frem foran brys­tet. bidrar til å løfte kroppen når man henger i armene
40. DEN LILLE BRYSTMUSKEL pectoralis minor Fra tredje, fjerde og femte ribbe til ravnenebbet Drar skuldrene frem og ned.
41. YTRE SAGMUSKEL serratus lateralis Med ni muskelbunter fra de m øverste ribber til skulderbladets innerste rand. Trekker skulderbladet frem og inn til brystkassen. Bærer kroppsvekten ved håndstående. Innånding.
42. DEN RETTE BUKMUSKEL rectus abdominis Fra bruskene av femte til sjuende ribbe og brystben- spissen. Til underlivsbenet. Delt i 4-5 buker. Bøyer virvelsøylen, nærmer brystkassen til bekkenet og trekker bekkenet opp.
43. PYRAMIDEMUSKELEN pyramidalis Fra underlivsbenet til linea alba (se under). Spenner linea alba.
44. DEN HVITE LINJEN linea alba Senestripe fra brvstbenspissen til symfysen. Tjener som feste for enkeltmusklers sener.
45. YTRE SKRÅ BUKMUSKEL obliquus abdominis Fra de Åtte nederste ribber til ytre rand av hoftekammen, fremre hoftespiss og underlivs­benet . Holder bukveggen spent og understøtter utånding. Dreier ryggsøylen.

Ryggmuskler

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
46. KAPPEMUSKELEN trapezius Fra bakhodebenet, fra rygg- taggene av sjette-tolvte bryst- virvel. Festet til siden av kravebenet, øvre rand av skul- derkammen og basis av samme. Løfter skulderen og trekker skulderbladet bak- og utover. Støtter heving av arm. Trekker hodet bakover.
47. DEN BREDE RYGGMUSKEL latissimus dorsi Fra ryggtaggene av de seks nederste brystvirvlene, kors- benet og hoftekammen. Til brystkassens tre nederste ribber. Ender øverst på for­siden av overarmsbenet. Trekker løftet arm ned og bak­over. Fører armen inn mot kroppen. Holder skulderbladet på plass, senker det eller trek­ker begge mot hverandre.  Strekker ryggens nederste del
48. ROMBEMUSKELEN romboideus Fra nakkebåndet til sjuende halsvirvel, samt de fem øverste brystvirvler. Til den nedre del av skulderbladet. Trekker skulderbladet mot virvelsøylen, hever og dreier det. {Motsatt store sagmuskel nr. 41.)
49. REMMUSKELEN splenius Fra nakkebåndet ved tredje halsvirvel. Til femte bryst- virvel, bakhodebenet. tinning- benets øreknute og tverrtag- gene av øvre halsvirvel. Strekker hodet, bøyer det til siden og dreier ansiktet til sin side.
50. DEN STORE RYGGSTREKKER sacro-spinalis Fra korsbenet, hoftekammen og nedre bukvirvlenes ryggtag- ger. Festet til alle ribbevinklene og de fire nederste halsvirvler. Strekker ryggsøylen, bøyer den bakover og til siden. Strekker brystvirvlene. “Puste- muskel.»

Skulderbladets og overarmens muskler

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
51. DELTAMUSKELEN deltoides Fra laterale tredjedel av krave­benet. Fra skulderhøyden og innsiden av skulderkammen. Til midten av overarmsbenet. Løfter overarmen. Føres frem og tilbake av kravebens- og skulderbladsdelen.
52. ØVRE SKULDERKAMMUSKEL supra spinam Fra øvre skulderkamgrop til den store overarmsknute. Hjelper deltamuskelen til å føre armen utover
53. NEDRE SKULDERKAMMUSKEL infra spinam Fra nedre skulderkamgrop til midtre del av overarmen. Dreier armen bakover og ut­over (sammen med nr 54).
54. LILLE RUNDE AKSELMUSKEL teres minor Fra midtre del av skulderbla- dets ytre rand til nedre del av overarmsknuten. Dreier armen utover.
56. RAVNENEBBSMUSKELEN coraco-brachialis Fra ravnenebbet til midt på overarmsbenet. Fører armen fremover og trek­ker den innover.
57. TOHODETE ARMBØYER biceps brachii To hoder. Det korte fra ravne­nebbet. det lange fra skulder­bladets leddskål TU bakre del av spolebenet. Det lange hodet løfter over­armen. det korte fører armen frem Bøyer underarm og dreier den utover
58. DYPE ARMBØYER brachialis Bredt utspring fra forsiden på nedre halvpart av overarms­benet. Festet tU albueknoken Bøyer underarmen og spenner albuekapselen
59. TREHODET ARMSTREKKER triceps brachii Trehodet. Det lange fra skul­derbladets leddskål Det ytre fra baksiden og det indre fra innsiden av overarmsknoken. Til albueknokens øvre del. Strekker armen i albueleddet. Hjelper til å løfte armen bak­over og inn til kroppen
60. ALBUESTREKKEREN anconaeus Fra yttersiden av overarmens albueknoke Til albuebenet nedenfor leddknoken. Strekker og spenner ledd* kapselen.

Underarmens muskler – forside

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
61. RUNDE INNOVERDREIER pronator teres Et hode fra overarmen, et fra albuebenets hakefremspring Til midt pi spolebenet Dreier underarmen inn mot kroppen. Bøyer underarmen i albueleddet.
62. RADIALE HÅNDBØYER flexor carpi radialis Fra ovcrarmbenets indre ledd- knoke, gjennom håndleddets tverrbånd til annet mellom- håndsben. Bøyer hånden mot spolebcn- siden. Deltar i bøyrung av underarmen.
63. LANGE HÅNDFLATEMUSKEL palmarus longus Fra overarmbenets indre ledd- knoke over håndleddets tverr­bånd. Vifteformet til hul- hånden. Bøyer og krammer hulhånden Hjelper til å bøye underarmen
64. ULNARE HÅNDBØYER flexor carpi ulnaris Et hode fra overarmsknoken og et fra albueknoken l il erte- benet og femte mellom- håndsben. Deltar i bøyning av hånden og underarmen.
65. OVERFLATISKE FINGERBØYER flexor digitorum sublimus Fra overarmsbenet, albuebenet og spolebenet. Gjennom hånd- rotkanalen. hul hånden til samtlige fingres midtfalang. (Ikke tommelens.) Bøyer hulhånden i fingrene. Hjelper til å bove underarmen.
66. LANGE TOMMELF1NGFRBØYER flexor pollicis longus Fra midten av spolebenet, fra benhinden mellom spole- og albuebenet, gjennom håndrot- kanalen til tommelens ende­falang. Bøyer tommelen.
67. OVERARMSSPOLEBENSMUSKEL brachio-radialis Fra overarmsbenet ovenfor leddknoken. Til spolebenets leddknoke. Dreier underarmen fra forover- eller bakoverdreid stilling til­bake til hvilestilling. Bøver albuen.
68. LANGE RADIALE HÅNDSTREKKER extensor carpi radialis longus Fra overarmsbenet ovenfor leddknoken, over ryggsiden av håndleddet til annet mellom- håndsben Hjelper til ved bøyning av underarm. Strekker hånden.

Underarmens muskler – ryggside

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
69. KORTE RADIALE HÅNDSTREKKER extensor carpi radialis brevis Fra overarmsknoken. Følger loregående muskel og fester seg på basis av tredje mellom- håndsben. Strekker hånden. Hjelper ved bøyning av underarmen.
70. FELLES F1NGERSTREKKER extensor digitorum communis Fra overarmsknoken til basis for de 2 første fingerledd (Ikke tommel.) Strekker hånden og fingrene
71. LILLE F1NGERSTREKKER extensor digiti quinti proprius Fra overarmsknoken til lillefin­geren. Strekker lillefingeren.
72. ULNARE HÅNDSTREKKER extensor carpi ulnaris Fra albuebenei til basis for femte mellomben. Strekker hånden. Hjelper ved strekking av underarmen i albuen.
73. KORTE UTOVERDREIER supinator Fra indre overarmsknoke, albuebenei, på skrå til nær meste del av spolebenet og leddknuten. Dreier med stor kraft spole­benet utover. Hjelper til å strekke underarmen i albuen.
74. LANGE TOMMELSPRIKER abductor pollicis longus Fra ryggsiden av albuebenet til basis av første mellomhåndsben. Strekker tommelen ut- og inn­over Deltar i bøyning av håndryggen mot underarmen.
75. KORTE TOMME STREKKER extensor pollicis brevis Fra baksiden av spolebenet til tommelens grunnfalang. Fører tommelen utover og strekker grunnfalangen
76. LANGE TOMMELSTREKKER extensor pollicis longus Fra midt på albuebenet over tommelens ryggside til basis av tommelens endefalang. Strekker begge tommelledd. Trekker første mellomhånds­ben utover.
77. PEKEFINGERSTREKKEREN extensor indicis proprius Fra bakflaten av albuebenet. Følger felles fmgerstrekker nr. 70 til pekefingerens mel- lomhåndsfingerledd. Strekker pekefingeren og hjel­per til å bøye håndryggen mot underarmen.

Håndens muskler – innside

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
78. KORTE TOMMELSPR1KER abductor pollicis brevis Fra håndrotens tverrbånd, fra båtbenet til tommelens grann- falang. Fører tommelen utover, og dreier den samtidig litt innover.
79. TOMMELENS MOT STILLER opponens pollicis Fra håndrotens tverrbånd og det store mangekantete ben Til hele første mellomhåndsben. Stiller tommelen mot de andre fingrene og dreier den litt innover.
80. KORTE TOMMELBØYER flexor pollicis brevis Fra håndrotens tverrbånd og det store mangekantete ben til basis for tommelens grunnfalang. Bøyer tommelens grunnfalang og hjelper til ved tommelens motstilling.
81. TOMMELENS INNOVERFØRER adductor pollicis Fra hulhåndsiden av annet. tredje og fjerde mellomhånds­ben og håndroten, til basis av tommelens grunnfalang. Fører tommelen inn mot hån­den Hjelper til ved tommelens motstilling og bøyer grunnfalangen.
82. LILLEFINGERSPRIKEREN abductor digiti quinti Fra ertebenet, og senen av nr 64, til lillefingerens grunn­falang. Fører lillefingeren fra ringfin­geren. og hjelper til ved bøy­ning av grunnfalangen.
83. LILLEFINGERENS MOT­STILLER opponens digiti quinti Fra håndrotens tveirbånd og krokbenet, til ulnare rand av femte mellomhåndsben. Trekker femte mellomhånds­ben frem så hulhånden blir dypere.
84. KORTE LILLEFINGERBØYER flexor digiti qumti brevis Fra håndrotens tverrbånd, fra krokbenet til basis for lillefin­gerens grunnfalang. Bøyer lillefingerens grunn­falang.
85. ORMMUSKELEN lumbricales Fire små spoleformede musk­ler Fra senene av den dype fingerbøyer til basis av fingre­nes grunnfalang. Bøyer grunnfalangene Strek­ker midt- og endefalangene.
86. MELLOMHÅNDSMUSKLENE interossei Ligger dypest i hånden og fyl­ler rommene mellom mellom- håndsbena To lag. Et i hul­hånden, et i håndryggen Som foregående.
87. HULHÅNDENS MELLOMHÅNDSMUSKEL interossei volares Tre muskler i mellomhåndsrommene. Festet på samme side som utspringet. Bøyer grunnfalangene og strekker midt- og endefalan­gene. Fører fingrene fra spri­kende stilling inn mot håndens midtlinje.
88. HÅNDRYGGENS MELLOMHÅNDSMUSKLER interossei dorsales Fyller ut mellom mellom- håndsbena Forer fingrene ut fra håndens midtlinje, og virker sammen med tommel og lillefinger- sprikerne.

Hofte- og lårmuskler – bakside og ytterside

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
89. STORE SETEMUSKEL glutaeus maximus Fra bekkenets øvre. bakre hjørne, korsbenet og de øverste halevirvlene. Til lårbensknoken og et stykke nedover låret. Fører lårets og kroppens ryggflater mot hverandre og låret bakover. Dreier låret utover og løfter det. Virksom i løp, sprang, klatring, når man reiser seg og bærer tungt.
90. MELLOMSTE SETE­MUSKEL glutaeus medius Fra hoftekammens runding. Skrått bak- og forover til lårbensknuten. Virker utoverførende på benet. Bøver kroppen til samme side Den fremre del bøver og dreier benet innover, den bakre strekker og dreier utover
91. TARMBENSKINNEBENSPRAGET tractus iliotibialis Fra den ytre knute på hofte­kammen, til ytre skinne- bensknoke. Holder musklene på lårets ytterside på plass.
92 LÅRFASCIESPENNEREN tensor fasciae latae Fra øvre. fremre hoftespiss og fasdene utenpå mellomste setemuskel, til ytre skinne- bensknoke. Bøyer og innoverdreier låret Motarbeider den utoverdreiende virkning. Hjelper til å spenne kapselen i kneleddel.
93. TOHODETE KNEBØYER biceps femoris Det lange hodet springer ut fra sittebensknuten. Det korte fra midtre tredjedel av lårbenet. Den felles endesenen fester seg lil leggébenshodet og skinnebenet. Bøyer leggen i kneleddet, dreier den utover, og strekker låret i hofteleddet.
94. FLATSENETE LÅRMUSKEL semimembranaceus Fra fremre rand av sittebens­knuten. Festet med 3 sene- tliker til bakre del av skinne- benets leddknoke. Bøyer kneleddet og spenner knekapselen Strekker hofte­leddet og dreier leggbenet innover.
95. HALVSENETE LÅRMUSKEL semitendinéus Fra sittebenet ved siden av nr 93. Til skinnebenets forreste kant. Bøyer t kneleddet og strekker i hofteleddet Dreier leggen innover.

Hofte- og lårmuskler – forsiden

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
96. STORE LENDEMUSKEL psoas major Fra 12. brystvirvel og de 4 øverste buk virvler, til baksiden av den lille lårbensknute. Nr. % og 97 er de viktigste hov­ere i hofteleddet. Dessuten to av de viktigste muskler i hele kroppen Ved oppreist stilling bøver de kroppen fremover, dreier låret litt utover. Er de lammet, er gange så å si umulig.
97. TARMBENSMUSKEL ilicus Fra hele hofteskålen og fremre rand av bekkenet til nedenfor den lille lårbensknute. Som ovenfor.
98. RETTE LÅRMUSKEL rectus femoris Fra fremre hoftespiss og hofte­skålen. Til kneskjellet og skin- nebenet Berører ikke lårbenet Strekker ut bøyet kne. Spen­ner fremre del av kneleddkap- selen. bøyer låret i hofteleddet. Fører låret utover. Hjelper med å bøye bekkenet forover.
99. YTRE BREDE LÅRMUSKEL vastus lateralis Fra basis av den store lårbens- knutens ytterside, langs lårbe­net. Til kneskjellet og skinne­benet. Strekker i kneleddet.
100. INDRE BREDE LÅR­MUSKEL vastus medialis Fra nedenfor lille lårbensknute, langs lårbenet til kneskjellet, skinnebenet og kneskjell- båndet. Strekker i kneleddet.
101 MIDTRE BREDE LÅR­MUSKEL vastus intermedius Fra lårbenets fremre flate. Til kneskjellet. Er dekket av nr. 98. 99 og 100. Strekker kneleddet. Samlet er 98, 99. 100 og 101 legemets største sammenhengende muskelmasse.
102. SKREDDERMUSKELEN sartorius Fra fremre spissen av hofte- kdmmen, til indre skinne- bensknoke Høyer hofteleddet og dreier det litt utover. Bøyer i kneleddet og dreier den bøyde leggen litt utover.

Musklene på lårets innside

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
103. KAMMUSKELEN pectineus Fra underlivsbenet til nedenfor indre lårbensknute. Fører låret innover, bøyer det og dreier det bøyde lår litt utover.
104. LANGE INNOVERFØRER adductor longus Fra forsiden av underlivsbenet, brer seg vifteformet ut nedover og fester seg på midtre tredje­del av lårbenets innside. De tre innoverførere 104, 105 og 106 fører låret innover fra alle stillinger. Bidrar til å bøye og strekke hofteleddet.
105. KORTE INNOVERFØRER adductor brevis Fremtil dekket av 103 og 104. Baktil av 106. Fra nedre del av sittebenet, vifteformet nedover til ovenfor 104. Som ovenfor.
106. STORE INNOVERFØRER adductor magnus Fra nedre gren av underlivsbe­net og fremre del av sittebenet. Til nederste del av lårbenet og indre kneknoke. En av de viktigste strekkere i låret.
107. SLANKE LÅRMUSKEL gracilis Fra nedre del av underlivs­benet. Til kneleddet. Slutter seg til skreddermuskelens endesene på skinnebenet. Fører låret innover. Hjelper til ved bøyning i kneleddet og dreier den bøvde leggen innover.

Musklene på leggens for- og bakside, ut- og innside

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
108. FREMRE SKINNEBENSMUSKEL tibialis anterior Fra ytre side av skinnebens- knoken, langs skinnebenet. Går foran indre ankelknoke til første kileformede ben og første mellomfotsben i fotsålen. Fører foten innover og løfter indre fotrand. Bøyer fotryggen mot leggen.
109 I.ANGE TÅSTREKKER extensor digitorum Fra ytre skinnebensknoke og øvre 2/3 av benets innside. Ved ankelleddet deler senen seg i 4 fliker, en til hver av de 4 små tær. Til midt- og ende- falangene. Bøyer fotryggen mot leggen og strekker de 4 små tær.
110. TREDJE LEGGBENSMUSKEL fibularis tertius Del av 109 Festet i basis av første mellomfotsben. Mangler i enkelte tilfeller. Løfter ytre fotrand.
111. LANGE STORTÅSTREKKER extensor hallucis longus Fra midtre del av leggbenets innside. Til stortåens ende­falang. Strekker stortåen. Løfter indre fotrand litt
112. LANGE LEGGBENSMUSKEL fibularis longus Fra leggbenshodet av de øvre 2.‘3 av leggbenets ytterside. Over hælbenets ytterside, forbi terningbenet, under foten til basis av første mellomfotsben. Løfter ytre fotrand, presser den indre fotrand mot underlaget.
113. KORTE LEGGBENSMUSKEL fibularis brevis Fra yttersiden av leggbenet under 112 til basis av femte mellomfotsben. Lufter ytre fotrand. Bøyer fot­sålen.
114. TO HODETE TYKKLEGGSMUSKEL gastrocneminus Med to hoder. Et fra innsiden og et fra yttersiden av lårben- knokens bakside. Går midt på leggen over i en bred sene til hælknokens nedre halvdel.
114a. AKILLESSENEN achillis Akillessenen.
115. FLYNDREMUSKELEN soleus Ligger som et dypt hode under 114, som delvis dekker den. Smelter sammen med akilles­senen. 114 og 115 kalles derfor også trehodete tykkleggs- muskel. Som ovenfor.
116. KNEHASEMUSKELEN popliteus Fra baksiden av ytre lårbcns- knoke. Over i en lang, tynn sene som nederst følger akilles­senen. Til hælknoken. Muske­len kan mangle. Forkrøblet og ubetydelig. Sva­rer til underarmens 63.
117. LANGE TÅbØYER flexor digitorum longus Fra midtre del av skinnebenets bakflate. Deler seg i 4 ende-sener som fester seg til ende- falangene på de 4 små tær. Svarer til underarmens dype fingerbøyer Boyer tærne og fotsålen.
118. BAKRE SKINNEBENSMUSKEL tibialis postcrior Fra skinnebenets bakflate og leggbenets innside Løper bak indre ankelknoke, båtbensknu- ten til annet og tredje mellom­fotsben. Forer foten utover og innover i ankelleddet
119. LANGE STORTÅBØYER flexor hallucis longus Fra leggbenets bakflate. bak indre ankelknoke til stortåens endefalang. Forbundet med den lange tåbovers sene til annen og tredje tå Bøyer stortåens endefalang. t;d forbindelse med lange tåbøyer virker den også på annen og tredje tå. Den kraf­tigste av de dype bovere.

Fotens muskler

NORSKE NAVN LATINSKE NAVN UTSPRING FRA – FESTET TIL VIRKSOMHET
120. KORTE TÅSTREKKER extensor digitorum brevis Fra siden av hælbenets rvgg- flate. deler seg i 4 små muskel- buker som går over i tynne sener. Til stortåens endefalang og annen, tredje og fjerde tå. Hjelper til å strekke de 4 mediale tær
121. STORTÅSPRIKEREN abductor hallucis Fra midtre fremspring på undersiden av hælbenet og båtbensknuten til basis av stor- tåens endefalang. Forer stortåen utover og bøyer den.
122. I.ILLETÅSPRIKEREN abductor digiti quinti Fra undersiden av hælbenet til basis av femte mellomfotsben og lilletåens endefalang. Fører lilletåen utover og bøyer den
123. KORTETÅBØYER flexor digitorum brevis Fra midtre fremspring på hæl- knokens underside. Går over i fire sener til 2.-5. tærs midtfa- langer. Bøyer tærne i mellomfottåleddene og første tåledd
124. FIRKANTETE FOTSÅLEMUSKEL quadratus plantae Med to hoder fra hælbenets underside, til den lange tåbøyers sene. Hjelper til å bøye de små tær. Holder den lange tåbøyers sene i midten av fotsålen når denne muskelen trekker seg sammen.
125. ORMMUSKELEN lumbncales Ul Ira den lange tåbøyers sener Endesenene fester seg til 2.-5. tås grunnfalang. Bøyer grunnfalangene.
126. KORTE STORTÅBØYER flexor hallucis brevis Med fliker fra fotsålesiden av båtbenet og 1. kileformete ben til basis for stortåens grunn­falang. og de 2 seneben under 1. tåledd. Bøver stortåen i mellomlotsleddet
127. KORTE LILLETÅBØYER flexor digiti quinti brevis Fra basis av lilletåens mellom­fotsben til basis av lilletåens grunnfalang Bøyer lilletåens grunnfalang.
128. MELLOMFOTMUSKLENE PÅ FOTRYGGEN interossei dorsales Fire muskler, hver med to hoder, fra sidene av mellom- fotsbena. Feste! på 2.-4 tås grunnfalang. Bøyer de fire små tærs grunn­falanger og strekker midt- og endefalangene Fvirer 3. og 4. tå litt utover.
128a. FOTSÅLENS MELLOMFOTSMUSKLER interossei plantares Tre muskler som springer ut fra 3, 4. og 5. mellomfotsben. Til basis av de samme tærs grunnfalanger. Trekker 3.-5. tå innover.
praxis | Anvendt Kunstanatomi Del 3